Trafikkutvikling og markedsutsikter

Det er gledelig å se at mesteparten av veksten kommer fra markedene hvor Fjord Norge har vært spesielt aktive med forbrukertiltak: Tyskland, Nederland, USA og Storbritannia. Og det det er spesielt gledelig at veksten har vært god om våren og høsten.

Trafikkutvikling for hele Norge
Tall for hele Norge viser at det var 37 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i Norge i 2023. Det er opp 3% i forhold til 2022 og 5% sammenlignet med 2019. Antall norske overnattinger gikk tilbake med 2% sammenlignet med 2022, mens antall utenlandske overnattinger økte med 13% sammenlignet med 2022.

På Innovasjon Norge sin statistikkside kan man bryte ned overnattingstall på regioner og fylker.

Døgnforbruk på Vestlandet og i Norge

Innovasjon Norge gjennomførte sommeren 2023 Turistundersøkelsen. Rapporten viser mange forhold knyttet til motiver for å velge Vestlandet blant norske internasjonale ferie- og fritidsreisende. Rapporten er omfattende, og vi avgrenser oss til å ta ut to figurer som viser gjennomsnittlig døgnforbruk til henholdsvis norske og utenlandske gjester. Det er på langt høyere nivå sammenlignet med de nasjonale tallene.

Fremtidsutsikter

Det globale markedet for utenlandsreiser er stort. Ifølge UNWTO (FNs reiselivsorganisasjon) var det 1,5 milliarder internasjonale turistankomster i 2019. De samlede eksportinntektene fra turisme var USD 1700 milliarder samme år, og utgjorde 21,5% av all tjenesteeksport i OECD-landene. De siste årene før pandemien vokste de globale eksportinntektene fra turisme med 4-5% i faste kroner.

Til tross for høy og stabil vekst i internasjonal turisme over flere tiår er vekstutsiktene mot 2030 og 2050 mer usikre. Selv om korona-restriksjonene nå er avviklet i de fleste land, representerer faren for pandemier en betydelig usikkerhet for veksten i internasjonal turisme. I årene som kommer er det grunn til å tro at myndighetene i mange land vil ha større restriksjoner på reiseaktivitet, både for å forebygge og håndtere smittefare mellom land.

En annen viktig årsak til usikkerheten om veksten i årene som kommer er klimautfordringene. Nesten 60 prosent av turister ankommer destinasjonslandet med fly, og flytrafikk utgjør om lag 2 prosent av de globale CO2-utslippene. Det er grunn til å tro at veksten i flytrafikken vil avta i årene som kommer, både som følge av CO2-avgifter og av politiske reguleringer. På den annen side drives det systematisk forskning, testing og pilotering på batteri-elektriske fly, og på hydrogen og ammoniakk som drivstoff til fly for å redusere utslippene.

Totalt sett legger vi til grunn at den generelle veksten i global turisme frem mot 2030 vil ligge noe lavere enn i det foregående tiåret (2010-2019), men at veksttakten i volum vil likevel ligge på 2-4% per år.

Det er samtidig viktig å understreke at reiselivsmarkedet er svært differensiert, både når det gjelder preferanser, betalingsvillighet og geografi. Veksttakten vil variere mellom ulike segmenter i markedet, blant annet drevet av følgende markedstrender:

• Bærekraft (sosial og miljø). Ettersom antallet globale reisende har fortsatt å øke, har mange populære destinasjoner opplevd overbelastning og miljømessige utfordringer. Dette har ført til en økende interesse for reiser til mindre kjente og mindre overfylte destinasjoner.
• Et økende antall velstående mennesker med betydelig reiseerfaring søker nye opplevelser, noe som fører til høy vekst i «high end»-markeder.
• Sterk vekst i etterspørselen etter aktiviteter, spesielt for naturbaserte opplevelser.
• Økende etterspørsel etter «autentiske opplevelser», det vil si jakt på «det ekte og unike», på transformative reiser.
• Individuelle reiser/skreddersøm
• Digitalisering/selvbetjening
• Høy vekst i cruisemarkedet, spesielt innen ekspedisjonscruise (underbygges av veksten i ekspedisjons-cruise før koronakrisen)

Den norske reiselivsnæringens konkurranseforutsetninger

Til tross for høy vekst i utenlandsk turisme til Norge etter 2014, blant annet drevet av svak norsk valuta, er Norges internasjonale markedsandel beskjeden. Ifølge UNWTO har norsk reiseliv 1% av det europeiske markedet, og dermed 0,4% av verdensmarkedet.

Likevel er det grunn til å tro at norsk reiseliv har potensial til å øke markedsandelene i årene som kommer. Det skyldes at trendene som er beskrevet ovenfor i hovedsak er positive for Norge som reisemål. Ressursgrunnlaget i Norge blir stadig mer verdsatt av turister fra de store reiselivsmarkedene. I tillegg har kvalitetsnivået i den norske næringen styrket seg kraftig de siste årene.

Naturen – fjellet, fjordene og kystlandskapet – er kjernen i ressursgrunnlaget. En lang rekke destinasjoner i Norge kjennetegnes ved tilgjengelighet til uberørt natur, og oppleves som både eksotisk og trygt. Samtidig er det viktig å understreke at det er kombinasjonen av natur og kultur som gjerne trekkes fram som det unike i Norge. Dette innebærer at destinasjonenes attraktivitet er avhengig av levende bygder som tar vare på sine tradisjoner – i tråd med markedstrenden hvor det ekte og autentiske blir stadig mer etterspurt.

Tre faktorer som bestemmer norsk reiselivs konkurranseevne

Det er tre hovedfaktorer som bestemmer den norske reiselivsnæringens internasjonale konkurranseposisjon overfor reisemål i andre land:

• Innholdet, det vil si omfanget og kvaliteten på det norske reiselivsproduktet – kombinasjonen av kommersielle produkter og ikke-kommersielle natur- og kulturgoder
• Tilgjengeligheten, det vil si den fysiske infrastrukturen og transportmulighetene på denne infrastrukturen (fly, tog, båt, bil), samt den digitale infrastrukturen og formidlingen som foregår på denne infrastrukturen («pakketering», markedsføring og salg)
• Prisen, på enkeltprodukter og på det helhetlige reiselivsproduktet – i målmarkedenes egen valuta

I tillegg er valutaforholdet mellom norske kroner og valutaene i våre viktigste markeder en viktig konkurransefaktor. Så lenge vi har en svak norsk krone, vil vi dra nytte av dette ved at det blir billigere for utlendinger å besøke Norge, samtidig som det blir dyrere for nordmenn å reise til utlandet.

Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Næringsminister Jan Christian Vestre annonserte i september 2023 at reiseliv er den femte eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen kal bidra til en mer konkurransedyktig og bærekraftig reiselivsnæring med vekt på betalingsvillige kundegrupper og sesongutjevning av tilbud og arbeidsplasser.