Trafikkutvikling og markedsutsikter
Trafikkutvikling
2025 ble et nytt rekordår for reiselivet på Vestlandet.
Det har aldri vært registrert flere kommersielle overnattinger i landsdelen, og i tillegg kommer privat formidling og dagsbesøkende fra cruise.
Til sammen ble det registrert 10.558.980 kommersielle overnattinger på Vestlandet. Det er en økning på 5 % fra 2024. Norske gjestedøgn utgjorde 60 % av alle kommersielle overnattinger, men gikk ned med 1 % fra året før. Utenlandske gjestedøgn økte med 15 %.
Tyskland er fortsatt det største enkeltmarkedet for reiselivet på Vestlandet, målt i kommersielle overnattinger. Det ble registrert 861.131 tyske overnattinger i 2025, en økning på 2 % fra året før. Tyskland utgjør 20 % av alle utenlandske kommersielle overnattinger i landsdelen.
USA styrker posisjonen som det nest største markedet på Vestlandet, med 528.547 kommersielle overnattinger. Det er en økning på 30 % fra 2024, og USA utgjør 12 % av alle utenlandske overnattinger i landsdelen.
Nederland er fortsatt et av våre topp-tre markeder, med 380.970 kommersielle overnattinger. Det er en økning på 7 % fra året før, og markedet utgjør 9 % av de utenlandske overnattingene.
Storbritannia hadde sterk vekst i 2025, med 293.463 kommersielle overnattinger. Det er en økning på hele 34 % fra 2024, og markedet utgjør 7 % av de utenlandske overnattingene på Vestlandet.
Generelt er det vekst fra de fleste av de største ferie- og fritidsmarkedene. Frankrike økte med 7%, Danmark med 8%, Italia med 24 % og Belgia økte med 17 %. Australia har utviklet seg godt over tid og gikk frem med 21 % i fjor. Vestlandet har ellers gjester fra hele verden, og prosentvis er det god vekst fra asiatiske markeder som Kina og India, selv om volumene fortsatt er lavere enn fra de største europeiske og nordamerikanske markedene.
Vekst hele året
Utjevning av store sesongvariasjoner er et av hovedmålene for Fjord Norge. Sammen med destinasjonene og kommersielle aktører har det de siste årene blitt jobbet målrettet med å strekke sommeren maksimalt i begge ender.
Hotelltallene etter formål viser at ferie- og fritidsmarkedet fortsatt står svært sterkt i høysesongen, med de høyeste andelene i juli og august. Samtidig viser tallene at arbeidet med sesongutvidelse går i riktig retning. Andelen ferie- og fritid øker i månedene som er viktige for å strekke sommeren i begge ender, og også i vintermånedene januar og februar.
| Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025 | 45 % | 50 % | 46 % | 54 % | 59 % | 67 % | 83 % | 75 % | 59 % | 52 % | 46 % | 56 % |
| 2024 | 38 % | 43 % | 44 % | 45 % | 56 % | 63 % | 82 % | 72 % | 52 % | 50 % | 45 % | 53 % |
| Endr. mot 2024 | +7 | +7 | +2 | +9 | +3 | +4 | +1 | +3 | +7 | +2 | +1 | +3 |
Tabell: Andel ferie/fritid av hotellovernattinger på Vestlandet i 2025 sammenlignet med 2024. Endring er oppgitt i prosentpoeng.
Sammenlignet med 2024 økte ferie- og fritidsandelen i alle måneder. Økningen var størst i april, med 9 %. I januar, februar og september økte andelen ferie- og fritid med 7 %.
Dette underbygger at Vestlandet ikke bare har vekst i samlet volum, men også at ferie- og fritidsmarkedet styrkes i perioder som er viktige for videre sesongutvidelse.
Utvikling i regionene
Veksten gjennom året slår ulikt ut i regionene. De største volumene ligger fortsatt i Bergensregionen, Stavangerregionen, Ålesund med Sunnmøre og Sognefjord.
| Region | Overnattinger 2025 | Overnattinger 2024 | % endring 24–25 |
|---|---|---|---|
| Bergensregion | 3 309 540 | 3 009 168 | +10% |
| Stavangerregion | 1 882 125 | 1 817 414 | +4% |
| Ålesund/Sunnmøre | 1 057 341 | 1 011 845 | +4% |
| Sognefjord | 848 967 | 818 756 | +4% |
| Nordmøre/Romsdal | 824 568 | 810 829 | +2% |
| Hardangerfjord | 615 565 | 600 829 | +2% |
| Nordfjord | 467 118 | 458 182 | +2% |
| Voss | 400 431 | 370 144 | +8% |
| Haugesund/Haugaland | 353 495 | 382 142 | -7% |
| Sunnhordland | 286 218 | 257 420 | +11% |
| Ryfylke | 199 203 | 210 516 | -5% |
| Sunnfjord | 131 044 | 199 489 | -34% |
| Fjordkysten | 84 307 | 119 686 | -30% |
| Totalt | 10 459 922 | 10 066 420 | +4% |
Tabell: Kommersielle overnattinger på Vestlandet per region i 2025 sammenlignet med 2024
Samlet viser tallene at veksten på Vestlandet er bred, men ikke jevnt fordelt mellom regionene.
For Sunnfjord og Fjordkysten mangler det data fra SSB på grunn av krav til anonymisering av aktører. Derav store avvik.
Trafikkutvikling for hele Norge
Tall for hele Norge viser at det var 40.590.017 overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i Norge i 2025. Det er opp 5 % i forhold til 2024. Antall norske overnattinger gikk frem med 1 % sammenlignet med 2024, mens antall utenlandske overnattinger økte med 14 % sammenlignet med året før.
| Kategori | Overnattinger 2025 | Overnattinger 2024 | % endring 24–25 |
|---|---|---|---|
| I alt | 40 590 017 | 38 587 930 | +5% |
| Norge | 26 424 175 | 26 162 501 | +1% |
| Utlandet i alt | 14 165 842 | 12 425 429 | +14% |
Tabell: Kommersielle overnattinger i Norge i 2025 sammenlignet med 2024. Kilde: SSB.
Utviklingen på Vestlandet ligger litt foran den nasjonale veksten i utenlandske overnattinger, med 15 % økning, mens det nasjonalt økte med 14 %.
Utsikter for reiselivet på Vestlandet
Fjord Norge registrerer at reiselivet på Vestlandet har kommet styrket ut av årene etter pandemien, med en utvikling som speiler den nasjonale veksten. Antall kommersielle overnattinger er på et historisk høyt nivå, og særlig tilstrømningen av internasjonale ferie- og fritidsreisende har bidratt til økt volum. De viktigste utenlandsmarkedene er i stor grad tilbake på – eller over – nivåene fra før pandemien, noe som understreker regionens attraktivitet i disse markedene.
Veksten på Vestlandet er særlig drevet av etterspørselen etter naturbaserte opplevelser, ikoniske fjordlandskap og helhetlige rundreiseprodukter, ofte kombinert med byopplevelser i regionens større destinasjoner. Samtidig ser Fjord Norge en tydelig utvikling i hotellsegmentet utenom høysesongen, noe som peker mot en mer internasjonal orientert gjestestruktur i reiselivet fremover.
Til tross for positiv etterspørselsutvikling, er det fortsatt utfordringer knyttet til lønnsomhet i deler av næringen. Mange virksomheter på Vestlandet opplever høye kostnader, knapphet på arbeidskraft og krevende rammevilkår. Dette innebærer at økt volum ikke nødvendigvis gir tilsvarende forbedring i inntjening, og understreker behovet for videre utvikling av bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller.
Fjord Norge ser samtidig et tydelig skifte i etterspørselen, der mat-, kultur- og aktivitetsbaserte opplevelser får økt betydning. Reisende som etterspør slike tilbud har gjennomgående høyere betalingsvilje, noe som gir et betydelig potensial for økt verdiskaping per gjest. For Vestlandet innebærer dette et behov for å videreutvikle helhetlige opplevelsestilbud som kombinerer natur, kultur og lokal identitet.
Fjord Norge legger til grunn at reiselivet på Vestlandet går inn i en ny fase. Økt trafikk til populære fjord- og naturdestinasjoner forsterker behovet for god besøksforvaltning, tydelig reisemålsledelse og balansert utvikling som tar hensyn til både natur, lokalsamfunn og næringsliv. Samtidig må reiselivet fortsatt arbeide målrettet med markedsutvikling og å skape reiselyst gjennom hele året.
Usikkerhet knyttet til geopolitisk utvikling, økende internasjonal konkurranse og et vedvarende høyt kostnadsnivå i Norge vil prege utsiktene fremover. En svak norsk krone bidrar til å styrke regionens attraktivitet, men er ikke alene tilstrekkelig for å sikre konkurransekraft over tid.
Spørsmål knyttet til besøksbidrag, overnattingsavgift og avgifter på cruisetrafikk har fått økt aktualitet også på Vestlandet. Hvordan slike ordninger utformes og forvaltes vil ha betydning for både bærekraftig utvikling, lokal verdiskaping og næringens legitimitet.
Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er fortsatt en av de største utfordringene for reiselivet i regionen. Det er behov for økt innsats innen rekruttering, kompetanseheving og helårlige arbeidsplasser for å møte fremtidig etterspørsel. Samtidig blir regulering av internasjonale plattformer og distribusjonskanaler stadig viktigere for å sikre rettferdige konkurransevilkår.
Den teknologiske utviklingen, herunder økt bruk av kunstig intelligens, vil i økende grad påvirke hvordan reiselivsprodukter utvikles, markedsføres og distribueres. For aktørene på Vestlandet representerer dette både nye muligheter og økte krav til kompetanse, innovasjon og strategisk omstilling.
Samlet sett vurderer Fjord Norge at utsiktene for reiselivet på Vestlandet er gode, men at videre utvikling vil være avhengig av evnen til å balansere vekst med bærekraft, øke verdiskapingen per gjest og styrke konkurransekraften i et mer komplekst og krevende internasjonalt marked.