Statistikk, trafikkutvikling og fremtidsutsikter

Internasjonale kommersielle gjestedøgn på Vestlandet – største markeder

Vestlandet er besøkt av gjester fra hele verden, men de 14 største markedene målt i kommersielle gjestedøgn er som følger:

Endring i kommersielle gjestedøgn på overnattingsformer

For perioden januar til desember fordeler kommersielle gjestedøgn seg på 68% hotell og 32% på camping, hyttegrend og vandrerhjem. For sommermånedene juni-august er fordelingen på 56% hotell og 44% camping, hyttegrend og vandrerhjem.

Tabellen under viser endring på overnattingsformer for norske og utenlandske gjester på Vestlandet i 2022.

Camping-kategorien består av både camping, hyttegrend og vandrerhjem. Disse innkvarteringsformene har hatt god økning fra både norske og internasjonale besøkende.

Det er spesielt store bilmarkeder tett på Norge som bidrar til den store oppgangen, og i særdeleshet gjester fra Tyskland og Nederland. Selv om USA virker å ligge bak ift 2019-tallene, melder hotellaktører i hele regionen om godt besøk fra amerikanske turister i sommer. På de ledende hotellene i Bergen har «9 av 10» gjester vært fra USA i sommer.

Reisende fra Sør-Europa og asiatiske markeder bruker i hovedsak hotell, og når disse kundegruppene helt eller delvis er fraværende slår det negativt ut for hotellnæringen.

Mer om statistikk

Framtidsutsikter

Det har aldri vært gjennomført flere kommersielle overnattinger i Norge og på Vestlandet enn i 2022, og sommeren 2023 kommer etter all sannsynlighet til å bli bra med tanke på internasjonale besøkende. Dette til tross for utfordringer i form av krig i Europa, med påfølgende prisstigninger blant annet på strøm og råvare, inflasjon, stigende renter og mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Det ventes tøff internasjonal konkurranse i tiden fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Vestlandet, nordmenns valg av reisemål og som destinasjon for møter, konferanser og events. Norsk reiselivsnæring vil måtte kjempe for sin posisjon, noe som krever at næringen må styrkes og utvikles i tråd med endrede kundebehov og utviklingstrekk i markedet.

Valutaforholdet mellom norske kroner og valutaene i våre viktigste markeder blir en viktig konkurransefaktor. Så lenge vi har en svak norsk krone, vil vi dra nytte av dette ved at det blir billigere for utlendinger å besøke Norge, samtidig som det blir dyrere for nordmenn å reise til utlandet.

På 12 måneder har den amerikanske dollaren steget over 22 prosent mot norske kroner, fra 8,80 til 10,80. Euroen har økt med 20,5 prosent i verdi fra 9,50 til 11,45. Den danske kronen følger hakk i hæl. 100 danske kroner koster nå 154 norske kroner mot 128 kroner på samme tid i 2022. Også det britiske pundet og svenske kroner er blitt betydelig mer verdt.

Nasjonale og internasjonale prognoser tilsier at veksten mot 2030 vil bli sterkest blant lokalbefolkningen og norske turister – målt mot 2019-nivå. For utenlandsmarkedene, som vi er helt avhengig av for å sikre et helårlig reiseliv, vil vi oppleve en tøff internasjonal konkurranse, hvor Norge må kjempe mer enn noen gang for sin posisjon i markedet. Fordi forretningsmarkedet er mer endret på grunn av pandemien (økt digitalisering, økt fokus på kostnader og bærekraft i bedrifter), vil ferie- og fritidsmarkedet øke i betydning for reiselivsnæringen.

Reiselivsnæringens samlede omsetning forventes i følge Menon Economics å vokse med 45 prosent til 2030, med sterkest vekst innenfor aktiviteter og kultur, etterfulgt av serveringstjenester. Antall ansatte i næringen som helhet vil trolig holde seg stabil de neste 8 årene, som følge av produktivitetsvekst og knapphet på arbeidskraft. Eksporten forventes i følge Menon å vokse med 50 prosent fra 2019-nivå til 2030, på linje med Regjeringens målsetting om nasjonal eksportvekst.

Konsulentselskapet McKinsey Norge lanserte i februar 2022 rapporten «Norge i morgen». Her uttaler de at reiseliv er en av ti mulighetsnæringer for Norge. Veksten i reiselivet må i følge McKinsey skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av destinasjoner og reiselivsprodukter, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes.

Tradisjonelle forretningsmodeller og logistikknettverk kommer til å bli utfordret. Bedriftene må utvikle seg like raskt som forbrukeratferden endrer seg. I dagens verden betyr tidligere kjøpsvaner ikke nødvendigvis fremtidig merkelojalitet. Nye digitale distribusjonskanaler og handelsveier, som direkte-til-forbruker-strategier kan gi forsterkede inntektsstrømmer og sikre at en større del av inntektene til reiselivsbedriftene blir i Norge, i stedet for at disse går til de internasjonale nettoperatørene (OTA).

De reisende kommer i større grad enn tidligere til å tenke trygghet og bærekraft. Bærekraft blir et enda sterkere konkurransefortrinn i årene fremover og det er økt etterspørsel etter naturbaserte aktiviteter, med vekt på bærekraft (klima/miljø og sosial) og autentiske opplevelser. Grønne reiseruter kommer til å bli mer etterspurt.

Gjennom et grønt industriløft kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp. For å lykkes her må reiselivet blant annet tilby produkter som både er miljøsertifisert og som er sertifisert for karbonfotavtrykk. Digital innovasjon, som digital produktmerking og mobilsporingsapper hjelper forbrukere med å spore etiske påstander, karbonfotavtrykk og resirkulering.

Klimaendringene vi opplever medfører brutale hetebølger, tørke og voldsomme skogbranner på flere klassiske reisemål i Europa. Dette vil påvirke turismen. Vi må forvente at flere kommer til å orientere seg mot Norden for et kjøligere klima. Dette kan medføre økt pågang fra internasjonale gjester midt på sommeren.

Samtidig kan det tenkes at snøfattige vintre i Alpene kan gi muligheter for flere skiturister fra nærmarkeder som Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Vestlandets kontraster om vinteren er også eksotisk og attraktivt for reisende fra Sør-Europa og fra andre verdensdeler. Men det er fortsatt ukjent. Med systematisk og langsiktig markedsutvikling er det mulig å øke interessen for vinteren på Vestlandet fra disse markedene. Det er viktig for en bærekraftig turisme og en bærekraftig reiselivsnæring at Vestlandet klarer å utjevne store sesongvariasjoner.

Det er en målsetting at Norge skal opprettholde sin globale markedsandel på 0,5 prosent innen reiseliv. Det klarer vi ikke uten en opptrapping av den internasjonale markedsføringen, innovasjon og bærekraftig vekst i reiselivsnæringen, som igjen bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.

Vi vet at Vestlandet har attraksjonskraft, et kjølig klima, opplevelser i verdensklasse og at vi har mye av det forbrukere ønsker seg mer av fremover. Det er et godt utgangspunkt. Men vi er ikke alene om å ha vakker natur, plass og mangfold av sterke opplevelser. Mange av våre konkurrenter registrerer og agerer på de samme trendene vi ser og har gjerne større markedsmuskler enn både Vestlandet og Norge. Konkurransen om de samme målgruppene blir derfor hard, og det blir også en kamp om synlighet.

For å sikre en bærekraftig vekst og styrke markedsmulighetene for Norge som reisemål er vi avhengig av at reiselivsnæringen og det offentlige samarbeider om å utvikle reiselivet. Internasjonalt har det frem til 2019 vært vekst i reiselivet og vi mener våre mål om videre vekst er realistiske gitt at rammebetingelsene legges til rette for å øke den internasjonale trafikken til Norge både av individuelt reisende, møte- og kongressmarkedet.

Vestlandet har fantastiske muligheter for et bærekraftig og attraktivt reiseliv.